fredag 28. mars 2008

11 UKER OG 1 DAG

Tenk snart 14 dager er gått siden jeg kom fra Sverige. Her er jeg sammen med Julie :-). Som bildet viser så koser jeg meg i sofaen - der er det bare såå godt å være:

Jeg har lært å sitte på kommando - ihvertfall det fleste gangene jeg blir bedt om å sitte. Problemet er bare at noen ganger sprudler hele meg slik at det er umulig å sitte stille. Det går nok bedre ettehvert. Jeg bruker også å gi labb enkelte ganger - da blir ihvertfall pappa Johnny veldig glad. Det er det jo han som har lært meg :-).

Her i norge er det så veldig kaldt....veldig, veldig kaldt!!! Kroppen bare skjelver og skjelver når vi går ut. Jeg vil helst komme meg inn igjen raskest mulig. Så derfor setter jeg meg bare ned i håp om at de skjønner at en skal være inne når det er så kaldt! Det går jo ikke an å gå tur i denne kulda, mener no jeg. Men så skal jeg jo øve på tissinga og baisinga, og det kan en jo ikke øve på inne:-(.
Uansett når vi endelig er på vei hjemover - så løper jeg raskere enn raskest.

Igår var vi å shoppa dekken - sort og veldig kult, men det føles merkelig å ha på. Og hvis noen lurer på om jeg nå holder varmen på tur ute, så kan jeg opplyse at NEI, jeg skjelver og skjelver fortsatt. Jeg trenger nok sikkert et par tre dekken på - kanskje?

søndag 23. mars 2008

UKEN SOM ER GÅTT: 10 uker gml

Mamma forteller:
Da har vi passert en hel uke med Cuzco i heimen. Det har gått kjempefint - bortsett fra at lille vennen har blitt syk. Merket at han var litt stille og stuss mandag kveld, men tenkte kanskje han savnet Frozzies og sine søsken. Onsdag skulle Cuzco få være med meg på jobb - og Jamie nevnte på morgenen at Cuzco var rar i halsen. Men mor hørte ikke helt etter - stresset litt rundt for å se til at vi fikk med oss alt, mat og leker etc. Da vi kom inn til Oslo - var det en av mine kolleger som oppdaget at Cuzco hadde en stor kul på venstre side av halsen - nesten så stor som en mandarin!! Det så virkelig ikke bra ut.

Vi kjørte med en gang opp til en vetrinær for å få dette sjekket ut. Da begynte jeg å tenke på lille Cuzco som hadde vært litt stille og forsto jo at han selvsagt ikke har vært helt i form. Vi som ikke har hatt en liten valp i hus tidligere, har ikke visst hva vi skulle forvente - så vi har tenkt at han er som han skal. Er han litt stille, så er det nok sånn en liten valp er i begynnelsen i sitt nye hjem.

Heldigvis så viste det seg å ikke være noe farlig, men en infeksjon i kroppen - kanskje noe han har spist som har satt seg fast eller uansett ett eller annet som har gitt ham infeksjon. Vetrinæren mente at noen ganger kan infeksjoner reagere slik - hos eldre hunder og valper - det kan gi kuler rundt omkring. Vi fikk resept på antibiotika samt beskjed om at dette kan være over om 14 dager eller mer, i værste fall vil ikke kulen forsvinne og da må kulen opereres bort.

Nå er det gått 5 dager og kulen er - etter hva jeg kan kjenne - helt borte!!! Cuzco har siden starten av kuren vært en hoppende og glad hund. Han har da vist seg fra sin sanne side og vil leke hele tiden + at han også er glad i rampestreker :-).

OG ingenting er bedre enn det!!
Her er noen bilder den syke:

Dette bildene er tatt torsdag, en dag etter at vi startet med antibiotika, og kulen er allerede halvert.

"Det går vel bra, mamma?"

Lillebror Tristan er en gløpper på dataspill på nett. Her er det bare å se og lære.......

mandag 17. mars 2008

1. DAG I NYTT HJEM - 16. mars 08/9 uker 3 dager

Herlig å være ute å leke i solen. Her koser jeg meg på skinnet - samtidig som jeg leker med en ball med morsom lyd:



"Har du kanskje også lyst å bite i skinnet, storebror Robin?"


Her har mamsen tatt det tradisjonelle bildet av meg, "baby på skinn"


Tid for litt mammakos....


...så litt pappakos.


Selv om en slapper av i solen - så er en likevel utslitt når en kommer inn.

søndag 16. mars 2008

ENDELIG HJEMME :-)

Min nye mamma forteller:

Nå er vi endelig hjemme. Var hjemme i halv ni tiden i går kveld. Da var vi ganske slitne alle mann .

Turen gikk veldig fint, men det var nok en som syntes det var litt skremmende å reise fra mamman sin, stakkar. Klarte ikke helt å roe seg før vi hadde kjørt i nesten 2 1/2 time, men da slappet han endelig av. Da vi begynte å kjøre, stoppet vi etter ganske kort tid, da lillen gråt litt. Jeg tenkte han kunne gå litt ute og tenke på litt annet, men det var adskillig mer skremmende å være ute enn å være i bilen sammen med oss. Det var litt merkelig for han ga meg en kos etter at vi hadde satt oss inn i bilen igjen - som om han sa - ok, jeg vil heller være hos deg , det er greit - jeg skjønner du passer på meg.

Etter at vi kom hjem har alt bare vært fryd og gammen, men jeg har fått meg en liten skygge - både inne og ute .

Sengen vi hadde klar - tok han herredømme over fra første stund og det virker som at der er det aller best (og tryggest), men han vil helst ha selskap hele tiden - reiser seg opp og "roper" til oss, og når vi kommer, legger han seg ned og ser fornøyd ut.

Natten har også gått fint. Da det ble leggetid, la han seg til rette i sengen (den store i stua). Jeg tok ham og koseteppet og bar ham inn på soverommet - puttet han pent inn i buret - han sa ikke et knysk, det var stille med en gang. Jeg tror han sovnet der og da. Gjennom natten har han kun laget noen få lyder 3-4 ganger, men så snart jeg puttet hånden inn til ham, ble det stille :-).

Vi sto opp og gikk ut kl. 0600 og klarte nesten å tisse bare ute. Det ble litt tissing i yttergangen, men det meste ble tisset ute.

Så spiste vi frokost og Cuzco virker veldig fornøyd. Men som nevnt, han vil ikke være alene. Han har lekt og kost med ungene - alt virker veldig fint. Han har til og med bæsjet ute i dag - selv om han syntes det var fryktelig kaldt :-).

Her er noen bilder fra Frozzies kennel og hjemreisen:
Her en siste koseprat med matmor Anki.


Du lover og komme på besøk Anki? Du lover, sant...

Det var godt å få på nytt halsbånd - da det begynte å bli trangt det Cuzco hadde hatt siden fødselen.



Fint og lyseblått - til en fin liten kar.


Prizma - den flotte mamma som har oppdratt 8 flotte valper. Da vi kom, var hun stadig borti ungene for å sette de litt på plass. Viktig og fin oppdragelse trengs, så slipper vi menneske mammaene og pappaene og begynne helt på nytt, ikke sant.

Prizma vet å slappe litt av også - oversikt over ungene kan en jo også ha fra sofaen.


Da vi kom var det bare tre valper igjen, Caizer Cuzco og de to søstrene snuse, Chezzy og Czardaz. De foretok en nøye kontroll både av reisebaggen til Cuzco.....


......og av min håndveske.

Greit nok - så slapp vi tullen/tollen ved grensa :-)


Siste godkosen med med sine søstre. Den skal nok vare lenge, tenker jeg - så god som den var.


Så bar det av gårde.

Som nevnt så syntes nok lille vennen at det var litt skummelt først, men fant etterhvert ut at av to onder, bilen eller utenfor - så var det likevel best å være sammen med oss i bilen. Det tok litt tid før han sovnet ordentlig tungt, men var likevel rolig og fornøyd inne i bilen ganske fort.


Her har vi endelig sovnet ganske godt.


Se på den lille halestumpen - litt redd lille karen, stakkar.

Men vi måtte jo ta noen stopp og lufte oss litt, men det må nevnes at de var veldig, veldig korte - ca 1 min. Og det var da Cuzco som ville inn. Vi tok en del sånne veldig korte stopp, og de gjorde nok godt likevel, for han var alltid veldig fornøyd da vi satte oss inn igjen.



Her med sin nye pappa. Pussig men han viste fort at han forsto at vi tre skulle være sammen. Så snart en av oss gikk ut av bilen og ute av syne - så klynket han litt og tittet rundt.


"Sånn pappa, nå er det nok lufting - kan vi gå inn i bilen igjen nå?"


Det var mange som vente på oss hjemme - ingen tvil om hvem som var stjerna.

Her var mine nye storebrødre Jamie og Tristan (foran) og brødrene Jon Magnus og Ole Martin (bak).


Cuzco var sliten men fornøyd da han kom hjem.


Koser seg i sengen med nye og gamle leker. Cuzco var så heldig å få med seg rotta av matfar Christer på Frozzies.

"Er alle disse lekene mine?"


Sliten etter alle inntrykk og lang reise.

Natta :-)